Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 287 oppslagsord

M 1, m 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor M;
  • liten m;
  • m kjem før n i alfabetet;
  • m er ein nasal språklyd

M 2

forkorting

Tyding og bruk

om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘mykje godt’
Døme
  • ho fekk M i norsk

M 3

symbol

Tyding og bruk

  1. romersk talteikn for 1000
  2. symbol for mach og machtal
  3. symbol for mega- (1)

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

urettkomen, urettkommen

adjektiv

Opphav

som kom(m)en

Tyding og bruk

utan lovleg eller rimeleg grunnlag
Døme
  • få ein urettkomen plass

rekord

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin recordari ‘minnast, hugse’

Tyding og bruk

beste resultat nokosinne innan eit område, særleg ei idrettsgrein
Døme
  • slå ein rekord;
  • den norske rekorden i stavsprang;
  • setje ny rekord på 500 m;
  • setje personleg rekord

Faste uttrykk

  • slå alle rekordar
    overgå alt som tidlegare har hendt eller er vorte observert (i ein gjeven samanheng)
    • salet slo alle rekordar

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

glove

substantiv hokjønn

Opphav

mellomnorsk glofi m; samanheng med glop og glup (1

Tyding og bruk

sprekk, kløft, gjel
Døme
  • vatnet renn ned i glovene mellom steinane

rat

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk hrat n; norrønt hrati m

Tyding og bruk

påhalden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han var påhalden i arbeidet
  2. gjerrig, knipen, atterhalden
    Døme
    • fondet er påhalde med lån og tilskot

Faste uttrykk

  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn