Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
217 treff
Nynorskordboka
217
oppslagsord
M
1
I
,
m
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
m
Døme
stor M
;
liten m
;
m kjem før n i alfabetet
;
m er ein nasal språklyd
Artikkelside
M
2
II
forkorting
Tyding og bruk
om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘mykje godt’
Døme
ho fekk M i norsk
Artikkelside
M
3
III
symbol
Tyding og bruk
romersk talteikn for 1000
symbol for
mach
og
machtal
symbol for
mega-
(1)
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Artikkelside
pigghå
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hai som er om lag 1
m
lang og har ein kraftig pigg framfor kvar ryggfinne
;
Squalus acanthias
;
jamfør
hå
(
2
II)
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
kundane var høgt på strå
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
hoppe
2
II
hoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hoppa
Tyding og bruk
ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene
;
bykse
,
jumpe
Døme
hoppe i vêret
;
hoppe over bekken
;
hoppe ned frå steinen
;
hoppe på sjøen
;
hoppe høyde
;
han har hoppa over 200 m på ski
;
ungane hoppa strikk
;
dei hoppar paradis i friminuttet
fare opp frå underlaget
;
sprette
(
1
I
, 1)
Døme
slå i bordet så koppar og glas hoppar
vere uroleg
;
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
hjartet hoppar i brystet
;
lyden fekk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
hoppe av
gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre
;
ikkje lykkast heilt
hoppe inn i
ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
hoppe over
fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
hoppe på
slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside
spennvidd
,
spennvidde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
lengd på
spenn
(
1
I
, 2)
Døme
brua får 40 m fri spennvidd
omfang
,
rekkjevidd
(1)
Døme
eit program med stor spennvidd
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100