Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 235 oppslagsord

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’
Artikkelside

provisorisk

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; av provisorium

Tyding og bruk

mellombels, førebels
Døme
  • dei opptredde på den provisoriske scena

Faste uttrykk

  • provisorisk lov
    mellombels lov som er gjeven av regjeringa når Stortinget ikkje er samla;
    rettarbot (2)
Artikkelside

provisorisk lov

Tyding og bruk

mellombels lov som er gjeven av regjeringa når Stortinget ikkje er samla;
Artikkelside

revisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør revidere

Tyding og bruk

kontroll, kritisk ettersyn og retting
Døme
  • revisjon av ein rekneskap;
  • revisjon av ei lov

Faste uttrykk

  • ta opp til revisjon
    vurdere noko på nytt
Artikkelside

rettsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som skal vere til stades i eit rettsmøte (i straffesaker og ymse sivile saker), og som skal sjå etter at saksførehavinga er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka
Artikkelside

rettsstridig

adjektiv

Tyding og bruk

i strid med lov og rett;
Artikkelside

rettslærd

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Døme
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv:
    • dei rettslærde
Artikkelside

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med lov eller moral;
    som held strengt på det som er rett;
    rettvis
    Døme
    • ei rettferdig avgjerd;
    • ein rettferdig dommar;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortent;
    rettkomen, rimeleg
    Døme
    • rettferdig fordeling av goda;
    • rettferdig harme
  3. i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
    Døme
    • det finst ikkje éin som er rettferdig
Artikkelside

rettskunnig

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett;
Artikkelside

rettspleie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handheving av lov og rett gjennom domstolane;
Artikkelside
Side 1 av 24