Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

krevje

krevja

verb
kløyvd infinitiv: krevja

Opphav

norrønt krefja

Tyding og bruk

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Døme
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin;
    • dei kravde erstatning frå flyselskapet;
    • kunden krev å få heve kjøpet
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Døme
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Døme
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Faste uttrykk

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside

med skjegget i postkassa

Tyding og bruk

i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
Døme
  • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside

postkasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av post (4

Tyding og bruk

  1. kasse der postbod legg post til adressat
    Døme
    • finne ei rekning i postkassa;
    • ei overfylt postkasse
  2. kasse der ein legg post som skal sendast
    Døme
    • dei raude postkassene heng godt synlege;
    • leggje innbydingane i postkassa

Faste uttrykk

  • med skjegget i postkassa
    i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside

telefonabonnement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avtale mellom kunde og telefonselskap om at kunden mot betaling kan bruke telefonnettet og andre moglege tenester
Artikkelside

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside

sjølvbeteningsbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk der kunden hjelper seg sjølv, til dømes med å hente varene eller skanne dei i kassa
Artikkelside

sjølvvalsbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk der kunden kan finne fram varene sjølv
Artikkelside

bevisbyrd, bevisbyrde

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin onus probandi

Tyding og bruk

plikt til å skaffe bevis (1)
Døme
  • kunden sit med bevisbyrda
Artikkelside

delbetaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av ei større betaling;
Døme
  • splitte opp betalinga for ei vare i fleire delbetalingar;
  • kunden får rentefri delbetaling
Artikkelside

bankkonto

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konto (1), rekneskap i bank (2, 1) der kunden kan setje inn og ta ut pengar
Døme
  • setje løna inn på bankkonto
Artikkelside