Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

krevje

krevja

verb
kløyvd infinitiv: krevja

Opphav

norrønt krefja

Tyding og bruk

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Døme
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin;
    • dei kravde erstatning frå flyselskapet;
    • kunden krev å få heve kjøpet
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Døme
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Døme
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Faste uttrykk

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt

med skjegget i postkassa

Tyding og bruk

i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
Døme
  • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar

postkasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av post (4

Tyding og bruk

  1. kasse der postbod legg post til adressat
    Døme
    • finne ei rekning i postkassa;
    • ei overfylt postkasse
  2. kasse der ein legg post som skal sendast
    Døme
    • dei raude postkassene heng godt synlege;
    • leggje innbydingane i postkassa

Faste uttrykk

  • med skjegget i postkassa
    i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar

telefonabonnement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avtale mellom kunde og telefonselskap om at kunden mot betaling kan bruke telefonnettet og andre moglege tenester

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget

sjølvbeteningsbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk der kunden hjelper seg sjølv, til dømes med å hente varene eller skanne dei i kassa

sjølvvalsbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk der kunden kan finne fram varene sjølv

bevisbyrd, bevisbyrde

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin onus probandi

Tyding og bruk

plikt til å skaffe bevis (1)
Døme
  • kunden sit med bevisbyrda

delbetaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av ei større betaling;
Døme
  • splitte opp betalinga for ei vare i fleire delbetalingar;
  • kunden får rentefri delbetaling

bankkonto

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konto (1), rekneskap i bank (2, 1) der kunden kan setje inn og ta ut pengar
Døme
  • setje løna inn på bankkonto