Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiingsevne

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i fleirtal kondukˊtorar eller  konduktorˊar

Opphav

frå latin; same opphav som konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiar (3)

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte eller  kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘åtferd’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

evne til høveleg og høvisk framferd;
Døme
  • syne konduite