Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
104 treff
Nynorskordboka
104
oppslagsord
trase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
tære
Tyding og bruk
fillete og sundslitt tøy
;
fille
(
1
I
, 2)
Døme
kleda var berre trasar
Artikkelside
stadig vekk
Tyding og bruk
Sjå:
stadig
,
vekk
jamnleg, ofte
Døme
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
Døme
eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside
standardmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
normal eller vanleg storleik eller
mål
(
1
I
, 1)
Døme
ei protese med standardmål
;
standardmåla for UV-stråling
;
kleda er sydde etter standardmål
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘som står fast’
;
av
sta
Tyding og bruk
ikkje skiftande
;
fast, jamn,
stendig
stø
(
3
III
, 1)
Døme
vêret har vore stadig i haust
;
ein stadig og påliteleg arbeidskar
vanleg
(1)
;
hyppig, ofte
Døme
vere ein stadig gjest i teateret
;
bli seinka av stadige avbrot
som ikkje endrar seg
;
konstant, vedhaldande
Døme
gå i ein stadig gledesrus
brukt som
adverb
: med korte mellomrom
;
jamt, regelbunde
Døme
han kjem stadig på besøk
;
det skjer stadig ulykker
Faste uttrykk
stadig vekk
jamnleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
støtt og stadig
heile tida
;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside
slå seg for bringa
Tyding og bruk
Sjå:
bringe
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
Døme
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
Døme
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
utgått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
1
I)
og
ut
Tyding og bruk
som ikkje lenger er gyldig
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utgått frist
;
redusert pris på utgåtte varer
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
billetten er utgått
;
varene er utgått av handelen
utsliten
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utgått sko
;
utgåtte klede
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
skoen er utgått
;
kleda er utgått
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
dei svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
vri
2
II
,
vride
vrida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage
eller
mistar forma
;
dreie
(1)
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
vri
nøkkelen om i låsen
;
eg har
vride
graset av gulrota
;
ho vrei på hovudet
;
han vrei kneet ut av ledd
;
vri
hendene i hjelpeløyse
;
vri
opp dei våte kleda
brukt som
adjektiv
:
krokete og vridne bjørker
føre noko i ei ny retning
Døme
vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
gje ein forvridd framstilling av noko
Døme
vri
det til slik at hine fekk skulda
;
vri
og vrengje på alt som blir sagt
i kortspel: skifte farge (etter visse reglar)
;
jamfør
vriåttar
Døme
han vrei til kløver
Faste uttrykk
vri seg
snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
vri
seg i smerte
;
eg låg og
vrei
meg utan å få sove
;
han sit og vrir seg på stolen
freiste hardt å kome unna
vri
seg unna alle tillitsverv
Artikkelside
vise
2
II
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
om måleinstrument: markere verdi
Døme
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Døme
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100