Avansert søk

99 treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

internett, Internett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk Internet

Tyding og bruk

  1. internasjonalt datanett
    Døme
    • du finn informasjon om dette på internett;
    • e-post er ei teneste på internettet
  2. teneste som gjev tilgjenge til elektronisk lagra dokument
    Døme
    • ha fri tilgjenge til internett;
    • internett var nede hos oss i går

telekommunikasjonsselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verksemd (2) som driv med telekommunikasjon, til dømes internett, mobiltelefoni eller liknande

teljarskritt, teljarsteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: tidseining som ei telefonsamtale og bruk av internett vart taksert etter
Døme
  • ei telefonsamtale på fleire teljarskritt

teleteneste, teletenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verksemd som driv med formidling av informasjon over telefonnett eller internett
Døme
  • auke takstane for telefon, internett og andre teletenester

telekommunikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tele- og kommunikasjon

Tyding og bruk

overføring av signal, skrift, lyd, bilete eller liknande ved hjelp av kablar, radio eller anna elektromagnetisk utstyr;
Døme
  • telekommunikasjon gjev oss digitale tenester som internett og mobiltelefoni

viral

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller kjem frå virus (1)
    Døme
    • viral lungebetennelse
  2. som spreier seg raskt på internett, særleg i sosiale medium
    Døme
    • viral marknadsføring
    • brukt som adverb:
      • videoen gjekk viralt i sosiale medium

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  2. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje lykka;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  3. forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att

Faste uttrykk

  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sjå eit lysskjær gjennom skyene
  2. tett samling av røyk, støv eller liknande
    Døme
    • skyer med giftig gass;
    • ei sky av mygg
  3. brus av hår eller liknande
    Døme
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
  4. i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
    Døme
    • lagre i skya

Faste uttrykk

  • i skyene
    svært lykkeleg
    • ho er oppe i skyene;
    • han var heilt i skyene
  • ikkje ei sky på himmelen
    • klarvêr
      • det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
    • problemfri tilstand
      • det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
  • rose nokon opp i skyene
    skryte av nokon
  • sveve oppe i skyene
    ikkje ha kontakt med røyndomen

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

  1. tvistemål som er til rettsleg handsaming;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem nokon;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to
  3. emne som blir diskutert
    Døme
    • halde seg til saka;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • setje seg inn i saka;
    • lese om saka på internett
  4. nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
    Døme
    • det vart ei sak i avisa
  5. forhold som er eller har vore til behandling
    Døme
    • saka er avgjord;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
  6. Døme
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • gjere sakene sine bra;
    • bland deg ikkje opp i mine saker
  7. Døme
    • slik står sakene no
  8. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka
  9. gjenstand, ting
    Døme
    • saker og ting;
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noko utanom det vanlege
  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
  • ei ærleg sak
    noko ein kan stå for
    • det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
  • for den saks skuld
    viss ein skal nemne det òg;
    for den del
    • bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
  • gjere felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke beint ut om noko
  • gå til sak
    saksøkje, melde (3, 1)
    • dei gjekk til sak mot kommunen
  • inga sak
    lett oppgåve
    • det er inga sak å klive opp dette fjellet
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • sjå ei sak frå begge/fleire sider
    vurdere eit tilhøve grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • søte saker
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
  • vere så si sak
    ikkje vere utan vågnad;
    ikkje vere enkelt