Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
1
oppslagsord
ire
2
II
ira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðra
‘gjere angerfull, angre’
Tyding og bruk
angre
,
trege
(
2
II)
Døme
ire på noko
;
han irte seg mest i hel etterpå
grue for noko
;
tenkje, lure på
Døme
han irte på det
–
hadde ikkje hug til det
Artikkelside