Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

feige

feiga

verb

Opphav

av feig

Tyding og bruk

te seg feigt eller unnvikande
Døme
  • feige unna ansvaret

Faste uttrykk

  • feige ut
    la vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
    trekkje seg
    • ho feigar ikkje ut i alpinbakkane

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

kujoneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kujon og -eri

Tyding og bruk

feig eller ussel framferd

kujonaktig

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kujon;
Døme
  • oppføre seg kujonaktig

løve

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, frå latin leo; av gresk leon

Tyding og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo;
    Døme
    • i Botswana kan du oppleve løver på nært hald;
    • kjempe som ei løve
  2. bilete eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Døme
    • kongeflagget med den norske løva
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som merkjer seg ut til dømes med å vere sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Løva (mellom 23. juli og 22. august)
    Døme
    • dei fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

feig

adjektiv

Opphav

norrønt feigr, i tydinga ‘stakkarsleg’ frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var for feig til å tilstå
  2. som snart skal døy;
    jamfør feigd

opp som ei løve og ned som ein skinnfell

Tyding og bruk

med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld;
Sjå: løve

feide 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med feig

Tyding og bruk

  1. debatt, ordstrid, polemikk;
    jamfør avisfeide
  2. krig, strid

usling

substantiv hankjønn

Opphav

av ussel

Tyding og bruk

  1. simpel, sjofel person
  2. feig, stakkarsleg person
  3. under krigen 1940–45 og åra etterpå: einkronesetel; jamfør quisling

umannsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • umannsleg kar, framferd;
    • det var umannsleg gjort