Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

frå engelsk , av bob ‘stutt kjelke’ og sleigh ‘slede’

Tyding og bruk

  1. tung, låg og brei kjelke med rattstyring for to eller fleire personar for køyring i spesialbygde isbaner;
  2. konkurranseidrett der ein køyrer bobsleigh (1)

bob 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk kortform av bobsleigh

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha plass lengst bak i boben
  2. Døme
    • ta medalje i bob;
    • stille med OL-lag i bob