Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Nynorskordboka
33
oppslagsord
utlading
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å lade ut
eller
bli utladd
;
utstrøyming av elektrisitet
Døme
utlading av batteri
sterk kjenslereaksjon
Døme
møtet blei ei utlading av sterke kjensler
Artikkelside
utladd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tømd for elektrisitet
Døme
eit utladd batteri
i
overført tyding
: tappa for energi og krefter
Døme
hen var totalt utladd etter løpet
;
mentalt utladd
Artikkelside
utbytbar
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan bytast ut
;
som kan bli erstatta
Døme
utbyttbart batteri
;
telefonen har utbytbare deksel og ny design
Artikkelside
standby
adverb
Uttale
stæˊndbai
Opphav
av
engelsk
standby
Tyding og bruk
klar til å bli brukt eller aktivert
;
i beredskap, i reserve
Døme
han står standby på sidelinja og ventar på å få spele
;
leitemannskapet var standby og venta på klarsignal
om elektrisk apparat:
modus
(2)
der apparatet er på, men ikkje i aktiv bruk
;
i
standbymodus
;
i ventemodus
Døme
fjernsynet stod på standby
;
mobilen har batteri til 50 timar på standby
Artikkelside
sølvklorid
,
sylvklorid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvitt stoff som reagerer lett på lys, og som mellom anna blir brukt i fotopapir, i batteri og til forsølving
Artikkelside
flat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
flatr
Tyding og bruk
lite
eller
ikkje skrånande
;
vassrett
(
2
II)
,
horisontal
(
2
II)
Døme
flat mark
;
eit bygg med flatt tak
;
ein flat veg
;
tomtene ligg i flatt terreng
;
sende ei flat pasning
brukt som adverb
garden ligg flatt og fint
utan store forhøgningar eller fordjupingar
;
jamn
(1)
,
slett
(
3
III
, 1)
,
plan
(
3
III)
Døme
ein båt med flat botn
;
ho sette seg på den flate steinen
;
løpe ned den flate skråninga
;
flat som ei fjøl
;
slå med flat hand
tynn og brei
;
skiveforma
Døme
ei lita flat pakke
brukt som adverb
bli klemd flat
;
slå nokon flat
forlegen
,
brydd
,
flau
(2)
Døme
han vart flat da vi avslørte han
platt
,
åndlaus
,
banal
Døme
ein flat vits
med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning
;
til skilnad frå
hierarkisk
Døme
den flate strukturen i mange norske verksemder
;
dei fekk flatare organisering på avdelinga
om avgift, skatt
eller liknande
: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats
;
til skilnad frå
progressiv
(2)
Døme
flat skatt
;
flat skattlegging
;
flate avgifter
Faste uttrykk
flat rente
uforandra rente over eit visst tidsrom
flatt batteri
batteri som er utladd
flatt dekk
dekk (på køyretøy) utan luft i
ikkje fem flate øre
ingen ting
det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside
element
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
elementum
‘grunnemne, grunnsetning’
Tyding og bruk
i kjemi:
grunnstoff
(1)
i antikk naturvitskap:
urstoff
del av eit heile
;
grunndel
,
ingrediens
,
komponent
Døme
setje opp hus av prefabrikkerte element
;
dei ulike elementa i forteljinga
;
eit forstyrrande element i saka
særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
Døme
destruktive element
;
ytterleggåande element
særleg i fleirtal: naturkrefter
Døme
stri mot elementa
i
fysikk
: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar
;
del av elektrisk
batteri
(4)
i matematikk: del av ei
mengd
(2)
Faste uttrykk
dei fire elementa
jord, vatn, luft og eld
det våte elementet
vatn, væske
;
sjø, hav
i sitt rette element
i sitt naturlege miljø
;
der ein liker seg
Artikkelside
elektrisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nylatin
electricus,
av (
vis
)
electrica
‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren
W. Gilbert
, 1540–1603
;
opphavleg
gresk
elektron
‘rav’
Tyding og bruk
som gjeld, inneheld, lagar, leier
eller
blir driven av elektrisitet
Døme
elektrisk opplading
;
elektrisk batteri
;
elektrisk kraft
;
elektrisk lys
;
elektrisk gitar
brukt som adverb:
bilen køyrde elektrisk
i overført tyding: intenst, spent
Døme
stemninga var elektrisk
Faste uttrykk
elektrisk felt
område der elektriske krefter verkar
;
elektrisk
kraftfelt
elektrisk fisk
fisk som kan gje elektrisk støyt
elektrisk stol
avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
elektrisk støyt
brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen
Artikkelside
batteri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
bateriˊ
Opphav
av
fransk
, opphavleg ‘slagsmål, kamp’
Tyding og bruk
del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
(ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
(gruppe av samankopla)
galvanisk(e)
element
(6)
eller
akkumulator(ar)
som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
Døme
batteri til røykvarslaren
slagverkgruppe i eit orkester
del av røyranlegg der væske med
til dømes
ulik temperatur kjem saman
;
jamfør
blandebatteri
i
overført tyding
:
mengd
Døme
eit heilt batteri med tomflasker
Faste uttrykk
lade batteria
samle krefter til ny innsats
ein kan knapt tenkje seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet
Artikkelside
lade batteria
Tyding og bruk
samle krefter til ny innsats
;
Sjå:
batteri
Døme
ein kan knapt tenkje seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100