Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

æregjerrig, ærgjerrig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. som trår etter ære;
    som har sterk trong til å kome seg fram i verda
    • ein æregjerrig person
  2. òg: som vitnar om slik trong til ære, som gjev uttrykk for høge mål
    • ein æregjerrig plan

japp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk YAP, forkorting for young aspiring professional

Tyding og bruk

ung, ærgjerrig, karrieremedviten person med suksess i næringslivet (og som viser det med dyr og flott livsførsel)

æresjuk

adjektiv

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

særs ærgjerrig

æregir

substantiv hankjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

det å vere ærgjerrig