Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

visst 1

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Tyding og bruk

  1. brukt trykktungt: heilt sikkert;
    tvillaust
    Døme
    • visst er det sant;
    • visst har vi hatt mykje å gjere;
    • ja visst!
    • jau visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynlegvis, truleg, visstnok
    Døme
    • det er visst sant;
    • det var visst i fjor
  3. brukt trykklett i ironiske utsegn
    Døme
    • dei meinte visst at dei snakka norsk
  4. brukt trykklett om noko ein nett er vorten merksam på
    Døme
    • det har visst begynt å regne;
    • dagsformen er visst ikkje på topp

Faste uttrykk

  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd

idet, i det

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samtidig;
    i same augeblink som;
    Døme
    • idet ho gjekk ut døra, byrja det å regne;
    • idet han sette seg, lét han auga fare kring i rommet
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    Døme
    • tiltalte fekk lågare straff idet ho ikkje var kjend med heile saka;
    • idet han er frilansar, jobbar han for seg sjølv

i det same

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes;
i same augeblinken som, samtidig som
Døme
  • i det same eg gjekk ut, byrja det å regne

i tilfelle

subjunksjon

Tyding og bruk

brukt først i leddsetning som uttrykkjer vilkår eller moglegheit;
Døme
  • ho tek med seg ein paraply i tilfelle det byrjar å regne;
  • i tilfelle bussen ikkje går, får vi ta ein drosje