Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

helle 2

hella

verb

Opphav

norrønt hella; av hall (5

Tyding og bruk

Døme
  • helle vatn over blomstrane;
  • helle bensin på tanken;
  • helle ut innhaldet;
  • helle i seg store mengder øl

transfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å helle over’

Tyding og bruk

sil 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(trektforma) reiskap med finmaska eller perforert botn, brukt til å helle væske gjennom for å reinse ho for faste partiklar;
jamfør sile (1)
Døme
  • renne mjølka gjennom ein sil;
  • taket lek som ein sil

dekantering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å helle væske frå eitt kar til eit anna for å skilje ut botnfall;
jamfør dekantere
Døme
  • dekantering av vin

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

helling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å helle (2;
    det å la renne
    Døme
    • helling av vatn
  2. Døme
    • ei helling på 15°;
    • kurva har for lita helling innover
  3. Døme
    • ei lang, slak helling
  4. i overført tyding: dragnad, hang;
    Døme
    • ha ei helling mot autoritære ideologiar