øyra, øyre 2
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt eyra nTyding og bruk
- ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
Døme
- ha store, utståande øyre;
- ha ringar i øyra;
- gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
- brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
- ein skal høyre mykje før øyra dett av;
- (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
- sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
- samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
- vaske seg i øyra;
- ha voks i øyra;
- få dottar i øyra;
- det susar i øyra
- øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
- ein svak lyd nådde øyra;
- leggje øyret til og lytte;
- halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
- høyre dårleg på høgre øyret;
- ha gode øyre;
- han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
- i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
velvilje, interesse for noko som blir sagt- ha øyra med seg;
- høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
- sans (for musikk, tonar)
Døme
- ha godt øyre
- utståande, øyreliknande del av noko
Døme
- øyra på ei gryte
Faste uttrykk
- gå inn av det eine øyret og ut av det andrebli gløymd like snart som ein høyrer det
- ha øyre forha sans for
- ha øyre foranse etter, bry seg om noko
- ha øyret tilfå (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
- halde i øyrapasse strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
- ikkje tørr bak øyra(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
- ikkje vilje høyre på det øyretavvise noko som ein annan nemner
- sitje med lange øyrehøyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
- spisse øyra(òg med andre verb) høyre godt etter
- tute øyra fulle medstadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)