Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
485
oppslagsord
pologenser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
genser med høg hals
Artikkelside
prestisjetung
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det er knytt høg
prestisje
til
;
som har svært godt omdøme
Døme
ein prestisjetung filmpris
Artikkelside
pretor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
preˊtor,
i flerital
preˊtorar
;
pretoˊrar
Opphav
av
latin
praeire
‘gå føre’
Tyding og bruk
høg embetsmann i rettsstellet i det gamle Roma
Artikkelside
prelat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
geistleg
(2)
med høg rang
Artikkelside
prestisje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, opphavleg ‘blendverk, jugl’
Tyding og bruk
sterk stilling i folks omdøme
;
posisjon, status
Døme
tape prestisje
;
eit yrke med høg prestisje
;
det er gått prestisje i saka
Artikkelside
alt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
,
frå
latin
;
av
altus
‘høg’, opphavleg om høg mannsrøyst
Tyding og bruk
djup kvinne-
eller
barnerøyst
songar(inne) med
alt
(
1
I
, 1)
Døme
altar og sopranar
djupaste kvinne-
eller
barnerøyst i korsats
parti for
alt
(
1
I
, 1)
i ein komposisjon
brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som ein
alt
(
1
I
, 1)
i ord som
althorn
altsaksofon
Artikkelside
offisersgrad
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grad
(
1
I
, 2)
som syner kva rang ein
offiser
(1)
har
Døme
ei høg offisersgrad
Artikkelside
oktantal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mål for den evna bensin har til å tole høg kompresjon og temperatur utan sjølvtenning
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
pipete
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om røyst: høg og tynn
Døme
syngje med pipete røyster
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 49
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100