Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 64 oppslagsord

V5

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør V (3 i tyding 1

Tyding og bruk

i totalisatorspel: fem vinnarar
Døme
  • rett V5 frå Bjerke travbane

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veggå bort;
    • leggje hindringar i vegenlage hindringar;
    • kva er i vegen?kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samdemykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegennokolunde;
      • vere tre månader på veggravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen medgå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegensjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  5. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han greii så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)

V-dal

substantiv hankjønn

Opphav

av V (1

Tyding og bruk

dal med V-forma tverrsnitt, utgraven av ei elv, til skilnad frå U-dal

V-dag

substantiv hankjønn

Opphav

av V (3 i tyd 2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: dagen da krigen i Europa slutta, 8. mai 1945

V-bombe

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk V- for Vergeltung ‘gjengjeld’

Tyding og bruk

i andre verdskrigen: rakettbombetype som tyskarane tok i bruk i 1944

vanadium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylatin, av norrønt Vanadís, eit anna namn på Frøya; jamfør van (1

Tyding og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 23;
kjemisk symbol V; jamfør V (2, 1)

U-dal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dal med U-forma tverrsnitt, utgraven av ein bre, til skilnad frå V-dal

svalemark, svalemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

V-forma merke ytst i øyret på sau

spenning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spenne (IV og V)
Døme
  • spenning og sparking

sievert

substantiv hankjønn

Uttale

siˊv-

Opphav

etter namnet til den svenske fysikaren R.M. Sievert, 1896–1966

Tyding og bruk

måleining for verknaden av biologisk stråledose; symbol Sv
Døme
  • 1 sievert = 100 rem