Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut

tennt

adjektiv

Opphav

av tann

Tyding og bruk

  1. med tenner
    Døme
    • vakkert tennt;
    • bladet er tennthar taggar i kanten
  2. i samansetningar: med slike eller så mange tenner som førsteleddet nemner
    Døme
    • kvasstennt;
    • femtennt

tennplugg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del, greie (med to metallelektrodar) i forbrenningsmotor der ein elektrisk gneiste tenner ei komprimert blanding av gass og luft

tenn-nål, tennål

substantiv hokjønn

Opphav

tysk Zündnadel

Tyding og bruk

tynn stålstong som blir driven fram (av fjørkraft) og tenner tennammunisjonen i skytevåpen; jamfør tennstempel

tenneleg

adjektiv

Opphav

av tenne (1

Tyding og bruk

som tenner, kan tennast
Døme
  • lettenneleg

tannteknikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(person med utdanning som) handverkar som lagar gebiss, protesar for tenner og liknande

tannstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stong med tenner til bruk saman med tannhjul for å omsetje roterande rørsler til rettlinja (eller motsett);

tannstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stilling som ei tann (eller tenner) har i tannrekkja

tannsett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sett med tenner, tanngard;
òg: gebiss

tannrad

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rad av tenner;