Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

ebbe

ebba

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Faste uttrykk

  • ebbe ut
    ta gradvis slutt;
    svinne
    • kreftene ebba ut;
    • livet ebbar sakte ut

dempe

dempa

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med damp

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • dempe lyden;
    • dempe veksten i arbeidsløysa
    • brukt som adjektiv
      • det var dempa musikk i bakgrunnen
  2. gradvis få til å stoppe
    Døme
    • dempe ballen;
    • pendelsvingingane blir dempa
    • brukt som adjektiv
      • dempa svingingar

Faste uttrykk

  • dempe seg
    vere mindre høgmælt;
    roe seg
    • demp deg!
    • læraren bad dei dempe seg

degenerere

degenerera

verb

Uttale

degenereˊre

Opphav

av latin degener ‘vanslekta’, de- og genus ‘slekt’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. om art, organ eller liknande: utvikle seg negativt;
    bli gradvis dårlegare
    Døme
    • celler som degenererer
    • brukt som adjektiv
      • forkrøpla og degenererte dyr;
      • ein degenererande nervesjukdom
  2. forfalle moralsk eller åndeleg
    Døme
    • eit demokrati som har degenerert til eit fåmannsvelde
    • brukt som adjektiv
      • degenererte samfunn

crescendo 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

kresjenˊdo

Tyding og bruk

  1. del av musikkstykke som blir framført crescendo (2
    Døme
    • byggje seg opp til eit mektig crescendo
  2. i overført tyding: gradvis auke i styrke;
    Døme
    • konflikten nådde eit definitivt crescendo

betring

substantiv hokjønn

Opphav

av betre (2

Tyding og bruk

det å bli betre
Døme
  • betring i økonomien;
  • ei gradvis betring i levekåra;
  • vise teikn til betring;
  • god betring!

antroposofi

substantiv hankjønn

Uttale

antroposofiˊ

Opphav

av antropo- og -sofi

Tyding og bruk

teosofisk retning (2), lære (1, 3) kjenneteikna av ei tru på å nå ei gradvis djupare innsikt i både metafysikk og vitskap gjennom åndeleg trening (grunnlagt av Rudolf Steiner)

akselerere

akselerera

verb

Uttale

akselereˊre

Opphav

av latin accelerare ‘skunde på’

Tyding og bruk

  1. auke farten gradvis
    Døme
    • bilen akselererer frå 0 til 90 km/t på 10 sekund
  2. auke i omfang eller intensitet
    Døme
    • konflikten har akselerert
  3. gje stor snøggleik til;
    auke farten på
    Døme
    • akselerere atomkjernar