Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
akkreditiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
akreditiˊv
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
fullmaktsbrev
for ein offisiell utsending
Døme
vere i audiens hos Kongen for å overlevere akkreditiva sine
Artikkelside
akkreditere
akkreditera
verb
Vis bøying
Uttale
akrediteˊre
Opphav
av
fransk
accréditer
‘vise tillit’
Tyding og bruk
gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
Døme
vere akkreditert som diplomat
;
vere akkreditert til pressekonferansen
;
akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
brukt som
adjektiv
ein akkreditert diplomat
;
akkrediterte pressefolk
gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon
eller liknande
)
Døme
bli akkreditert som universitet
;
akkreditere nye masterutdanningar
;
utføre testar på eit akkreditert laboratorium
brukt som
adjektiv
akkrediterte universitet
gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100