Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 117 oppslagsord

haubits

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Haubitze; av tsjekkisk houfnice ‘steinslyngje’

Tyding og bruk

kanon med heller stutt røyr som skyt prosjektilet i høg, krum bane slik at det kan nå mål bak høgder og liknande

historikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort historisk framstilling, oversyn
Døme
  • litt historikk om emnet;
  • ein stutt historikk over det nordiske samarbeidet

hjortefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av drøvtyggjande, partåa klauvdyr med gevir og stutt rove;
Cervidae
Døme
  • elg, hjort, rein og rådyr tilhøyrer hjortefamilien

halvrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i båt: halvt eller stutt rom (3, 4) utan årer

handjern, handjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

to stålbøylar med stutt lekkje mellom til å ha rundt handledda på arrestantar eller urolege personar og såleis låse hendene på dei

handøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita øks med stutt skaft

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Tyding og bruk

  1. som er lett å skjøne;
    enkel, klar, tydeleg
    Døme
    • eit greitt svar;
    • ein grei måte å gjere ting på;
    • dette er ikkje så greitt å forstå
    • brukt som adverb
      • ho svarte stutt og greitt
  2. Døme
    • ein grei kar;
    • han er ikkje så grei å ha med å gjere;
    • vil du vere så grei å …
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Døme
    • ikkje ha det så greitt;
    • det er greitt!
  4. Døme
    • ei grei ordning;
    • det kunne vore greitt om …
  5. brukt som adverb: tilfredsstillande
    Døme
    • kvardagen fungerer greitt utan bil;
    • alle kom greitt frå utfordringa

trøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt treyja, frå lågtysk; truleg frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. kledeplagg til overkroppen (anten til å ha inst, mellomst eller ytst)
    Døme
    • ta på seg bukse og trøye
  2. stutt ytterjakke som rekk til livet; til skilnad frå til dømes frakk (1

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

frå engelsk , av bob ‘stutt kjelke’ og sleigh ‘slede’

Tyding og bruk

  1. tung, låg og brei kjelke med rattstyring for to eller fleire personar for køyring i spesialbygde isbaner;
  2. konkurranseidrett der ein køyrer bobsleigh (1)

samandrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stutt attgjeving av noko, stutt utdrag, oversyn
    Døme
    • eit samandrag av ein artikkel
  2. i idrett: (poeng)summering
    Døme
    • vere best i samandraget etter tre renn