Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 191 oppslagsord

isofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør iso- og -fon (1

Tyding og bruk

linje på språkgeografisk kart gjennom stader med eins uttale

isogloss

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk glossa ‘tale, tunge’

Tyding og bruk

linje på språkgeografisk kart som gjev grensa for utbreiinga av eit einskilt dialektfenomen

isodynam

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamis ‘kraft’

Tyding og bruk

linje på kart gjennom stader med like sterk jordmagnetisme

isobat

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk bathos ‘djupn’

Tyding og bruk

linje på kart gjennom stader på havbotnen som ligg på same djupn

isobar

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk baros ‘tyngd’

Tyding og bruk

  1. linje på vêrkart gjennom stader med same lufttrykk
  2. kvart av to eller fleire atom som har same atomvekt, men ulikt atomnummer

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    • ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    • dra sabelen, sverdet e l or slira
    • vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt

omriss, omrit

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. ytre linje;
    Døme
    • teikne omrisset av noko
  2. grov framstilling;
    Døme
    • noregshistoria i omriss

omskrive

omskriva

verb

Tyding og bruk

  1. skrive om;
    gje ei anna ordlegging eller form
    Døme
    • omskrive eit gammalt ordtak
    • brukt som adjektiv:
      • ein omskriven versjon
  2. i matematikk: teikne ei linje rundt
    Døme
    • omskrive ein sirkel med eit kvadrat

Faste uttrykk

  • omskrive historia
    gje ein ny og endra versjon av noko som har hendt

omkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (lengd på ei) linje som avgrensar ein figur, ei flate eller liknande
    Døme
    • sirkelen har ein omkrins på 62,8 cm;
    • øya er 75 km i omkrins
  2. Døme
    • høyre smellen i mils omkrins

ordinat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) ordinata ‘ordna (linje)'; av ordinere

Tyding og bruk

y-verdi for eit punkt i eit koordinatsystem;
jamfør abscisse