Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • i elden
    • i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    • (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn

loge 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt logi; samanheng med lys (1

Tyding og bruk

Døme
  • lyset brenn med klar loge;
  • logane slo høgt til vêrs

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge

krosstog, korstog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hærferd i mellomalderen for å vinne att Det heilage landet frå muslimane;
  2. om eldre forhold: kampanje av kyrkja mot vantru og kjettarar;
    krossferd
  3. ihuga arbeid mot noko ein meiner er til skade i samfunnet, eller for ei sak ein brenn for;
    krossferd

krossferd, korsferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hærferd i mellomalderen for å vinne att Det heilage landet frå muslimane
  2. mest før: kampanje av kyrkja mot vantru og kjettarar
  3. (aggressiv) aksjon mot noko ein meiner er til skade i samfunnet, eller for ei sak som ein brenn for
    Døme
    • ei krossferd mot alkoholen;
    • ei krossferd for sanning og rett

lauseld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at noko brenn ukontrollert;

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

frå gresk ‘purpurraud’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • ho er som ein føniks som reiser seg frå oska

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    • i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
    • i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
      noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
      • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen

den raude hanen gjel

Tyding og bruk

det brenn;
det er brann;
Sjå: hane
Døme
  • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel

brenne eit blått lys for

Tyding og bruk

nærme seg slutten for;
Sjå: blå, lys
Døme
  • det brenn eit blått lys for skyssbåten

fugl føniks

Tyding og bruk

Sjå: føniks
  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen

førstedame, fyrstedame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. den viktigaste eller mest prominente kvinna innanfor sport, politikk, kultur eller liknande
    Døme
    • som verdsmeister kan ho utan tvil kalle seg boksesportens førstedame
  2. kvinneleg ektefelle til statsoverhovud i eit land, særleg USA
    Døme
    • bruke makta som førstedame aktivt for saker ho brenn for