Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
130
oppslagsord
nådestøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: drepande støyt som bøddelen gav den dødsdømde etter tortur
i overført tyding: noko som gjer det endeleg av med noko
Døme
gje diktaturet nådestøytet
Artikkelside
næringsbrev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
næring
Tyding og bruk
om eldre forhold: offentleg dokument som gav rett til å drive handel (handelsbrev)
eller
handverk (handverksbrev)
Artikkelside
ekstremistisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
eller
er særmerkt for
ekstremistar
Døme
ytringane gav grobotn for ekstremistiske grupperingar
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
misjonsbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bod Jesus gav læresveinane om å forkynne evangeliet blant alle folkeslag (
jamfør
bibeltekst i Matt. 28,18–20)
;
misjonsbefaling
;
jamfør
dåpsbod
Artikkelside
misjonsbefaling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bod Jesus gav læresveinane om å forkynne evangeliet blant alle folkeslag (
jamfør
bibeltekst i Matt. 28,18–20)
;
misjonsbod
;
jamfør
dåpsbefaling
Artikkelside
styrkjebelte
,
styrkebelte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
styrke
(
1
I)
og
styrke
(
2
II)
Tyding og bruk
i folketru: belte som gav uvanleg stor styrke til den som bar det
Artikkelside
lensstell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
len
Tyding og bruk
særleg
i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar
;
føydalisme
i Norden: lokal styringsskipnad frå 1300- til 1600-talet
Artikkelside
lensvesen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar (som i sin tur kunne ha vasallar under seg)
;
lensstell
(1)
,
føydalisme
lokal styringsskipnad i Danmark-Noreg frå 1300- til 1600-talet
;
lensstell
(2)
Artikkelside
lagting
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lǫgþing
;
av
lag-
og
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
i perioden mellom 1814 og 2009: den minste av to avdelingar i Stortinget, med ein firedel av medlemene der
;
til skilnad frå
odelsting
i
bunden form
eintal
: nasjonalforsamlinga på Færøyane
om eldre forhold: øvste
ting
(
2
II
, 2)
som avsa domar, gav lover og verka som politiske forsamlingar i eit større distrikt
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100