Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
188
oppslagsord
mellomklasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste
Døme
ein bil i mellomklassa
samfunnslag mellom overklassa og arbeidarklassa
;
middelklasse
Døme
bydelar der mellomklassa bur
Artikkelside
holebuar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hole
(
1
I)
Tyding og bruk
menneske som bur i ei hole (særleg i steinalderen)
;
holemenneske
Artikkelside
like borti hogget
Tyding og bruk
like i nærleiken
;
Sjå:
hogg
Døme
dei bur like borti hogget her
Artikkelside
holemenneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hole
(
1
I)
Tyding og bruk
menneske som bur i ei
hole
(
1
I)
;
holebuar
Artikkelside
hogg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫgg
Tyding og bruk
det å hogge éin gong
Døme
eitt hogg var nok til å kløyve kubben
;
eit hogg med sverdet
;
ormen låg klar for hogg
stad der det er hogge
;
hakk eller sår etter
hogg
(1)
Døme
hogget slutta å blø
;
ein kan sjå gårer i hogget på furua
slag
(
1
I
, 1)
,
pryl
(
2
II)
Døme
få hogg
;
gje hogg
område der det er hogge skog
Faste uttrykk
like borti hogget
like i nærleiken
dei bur like borti hogget her
på hogg og belegg
så vidt
utan plan
;
tilfeldig
det gjekk på hogg og belegg
stå lagleg til for hogg
stå høveleg til for åtak eller kritikk
vere på hogget
vere konsentrert og energisk
;
vere på offensiven
Artikkelside
ibuande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som bur i noko eller nokon
Døme
han har ei ibuande kraft i seg
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
nordpå
preposisjon
Tyding og bruk
på, i eller til den nordlege delen av
Døme
nordpå bakken
brukt som
adverb
: på ein stad i norddelen av eit område, særleg Nord-Noreg
Døme
dei bur nordpå ein stad
Artikkelside
nummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
numerus
‘tal’
Tyding og bruk
(tal som syner) plass i ei rekkje
;
noko som har den
eller
den plassen i ei rekkje
;
forkorta
nr.
Døme
vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14
;
bruke nummer 39 i sko
;
bli nummer tre i ei tevling
;
framhald i neste nummer av bladet
brukt som etterledd i ord som
bilnummer
kontonummer
prøvenummer
(kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
Døme
neste nummer på programmet
som etterledd i ord som
ekstranummer
glansnummer
uviktig person
;
person utan særpreg
Døme
han er berre eit nummer i rekkja
raskt, tilfeldig samleie
Faste uttrykk
eit nummer i rekkja
uviktig person
;
person utan særpreg
han er berre eit nummer i rekkja
gjere eit nummer av
blåse noko opp
;
gjere vesen av
det er ikkje noko å gjere eit nummer av
ta nummer
kjøpe lodd i eit lotteri
vere nummeret før
vere nære på
det var nummeret før sjølvtenning
Artikkelside
helgeforelder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mor eller far som har ansvaret for barnet i
helgane
når foreldra ikkje bur saman
Døme
etter eit samlivsbrot opplever mange å bli helgeforeldre
vaksen som avlastar dei biologiske foreldra med å ha barnet hos seg i helgane
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100