Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

hære 2

hæra

verb

Opphav

av hår

Tyding og bruk

  1. reinske for hår, håre
    Døme
    • hære smør
  2. reinske (korn) for stilker og strå i eit såld;

høg 1

adjektiv

Opphav

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Tyding og bruk

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Døme
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Døme
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Døme
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Døme
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Døme
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Døme
    • vere høg på hasj

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge skuldrer
    vere overspent og stressa
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    • høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    • sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    på tide;
    i siste liten
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte

grasstrå

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strå av gras (1)

hjartegras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slekt i grasfamilien;
    Briza
  2. fleirårig grasart av slekta hjartegras (1) med snaue blad og rette, tynne strå;
    Briza media

gulmogen, gulmoden

adjektiv

Tyding og bruk

om korn: som er så moge at det har gult strå og gul kjerne
Døme
  • kornåkeren står gulmogen

flettakorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

korg laga ved å flette saman strå, papir, tre eller liknande

tuste 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei tuste av strå, hår, garn
  2. puslete og sein person (særleg kvinne)

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut

sveip 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveipr

Tyding og bruk

  1. bundel av tråd eller strå;
    krull, lokk(3,1,2)
  2. stad på gjord eller tønneband der endane ligg over kvarandre

styl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stjǫlr; samanheng med stall og stilk

Tyding og bruk

nedste del av eit strå;
rotende av eit kornband;