Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

med påhalden penn

Tyding og bruk

  1. med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
    forkorta m.p.p.
  2. under styring frå andre
    Døme
    • historieskriving med påhalden penn

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. skrivereiskap med blekk
    Døme
    • ho har alltid med seg skriveblokk og penn
  2. måte å skrive på
    Døme
    • føre ein god penn;
    • ho har klare meiningar og ein skarp penn;
    • han skildra hendinga med ein glitrande penn
  3. Døme
    • bladet har gode pennar

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med brei penn
    med få detaljar;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • uttale seg med brei penn
  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn

orienteringsskriv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skriv det det blir gjeve informasjon om noko;
Døme
  • studentane fekk eit orienteringsskriv om dei nye kursa

presseskriv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skriv distribuert til pressa for å spreie informasjon om eit produkt, ei hending eller anna

skrive seg/skrive seg for

Tyding og bruk

bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift);
Sjå: skrive
Døme
  • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
  • han skreiv seg for Nordbø

overtruisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trur på overnaturlege makter i strid med den rådande religiøse og vitskaplege meininga
    Døme
    • vere overtruisk av seg
  2. som blir rekna for eller skriv seg frå overtru
    Døme
    • overtruiske førestillingar

pass 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk passaporto ‘hamneløyve’

Tyding og bruk

  1. legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
    Døme
    • vise passet sitt;
    • politiet skriv ut pass
  2. legitimasjon til særlege føremål

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære

avskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som skriv av ein tekst;

forfattar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forfatte

Tyding og bruk

  1. person som skriv tekstar (bøker, artiklar eller liknande);
    Døme
    • forfattaren av artikkelen
  2. person som skriv skjønnlitterære bøker
    Døme
    • han er ein kjend forfattar

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nynorsk (2

Tyding og bruk

  1. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som vart skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målføre;
    jamfør landsmål;
    til skilnad frå bokmål (2)
    Døme
    • denne boka er skriven på nynorsk;
    • ei styrking av nynorsken
    1. brukt i nøytrum:
      • han skriv eit godt nynorsk
  2. i språkvitskap: norsk språk etter 1500;