Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 110 oppslagsord

manet

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’ og neta ‘nesle’; opphavleg ‘havnesle’

Tyding og bruk

samnemning for frittsymjande dyr med geléaktig, skålforma kroppsform;
jamfør stormanet og småmanet
Artikkelside

det våte element

Tyding og bruk

vatn, væske;
sjø, hav;
Sjå: element
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

marflo

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt marr ‘hav, sjø’ og fló ‘loppe’

Tyding og bruk

krepsdyr i ordenen tanglopper som lever i ferskvatn;
Gammarus lacustris
Artikkelside

mareflyndre

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

Artikkelside

marbakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marbakki, av marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

bratt botnskråning utanfor strandområde i sjø eller vatn
Artikkelside

marehalm, marhalm

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

høgt, grovt gras som bind flygesand;
Ammophila arenaria
Artikkelside

leire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leira

Tyding og bruk

  1. finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;
    jamfør leir (2
    Døme
    • brend leire
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø
Artikkelside

lodding

substantiv hokjønn

Opphav

av lodde (3

Tyding og bruk

  1. det å måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • utstyr til lodding av store havdjup
  2. det å søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • lodding etter sild og brisling
  3. i overført tyding: det å danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodding av stemninga
  4. det å bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • bruke laser til lodding
  5. det å binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • bruke tinn til lodding
  6. stad der noko er lodda (3
    Døme
    • gå opp i loddinga
Artikkelside

lodde 3

lodda

verb

Opphav

av lågtysk loden

Tyding og bruk

  1. måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • lodde havdjupna
  2. søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • dei lodda etter sild
  3. i overført tyding: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodde stemninga;
    • bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
  4. bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • lodde ein mur
  5. binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • lodde fast hanken til gryta;
    • lodde ein kjel

Faste uttrykk

  • lodde djupna
    forstå noko til botns
    • lodde djupna i den åndelege erfaringa
  • lodde djupt
    gå i djupna;
    ikkje vere overflatisk
    • boka kunne ha lodda djupare
Artikkelside
Side 3 av 11