Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
536
oppslagsord
prototyp
,
prototype
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
prototypon
‘første danning’
Tyding og bruk
typisk eksemplar
;
typisk representant for noko
;
urbilete
,
førebilete
,
grunnform
(1)
Døme
han er prototypen på ein fransk bonde
prøveeksemplar
Døme
lage prototypen til ein ny bil
;
prototypen vil bli sett i produksjon neste år
Artikkelside
pålagd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sett opp, auka
Døme
husleiga er pålagd
Artikkelside
puslespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
puzzle
‘gåte, problem’
;
truleg
samanheng
med
pusle
(
1
I)
Tyding og bruk
sett av brikker som skal setjast saman til eit bilete
Døme
leggje puslespel
i overført tyding: arbeid som krev presisjon og tolmod
Døme
å få til ein komité var litt av eit puslespel
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
perpetuum mobile
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Opphav
latin
av
perpetuus
‘evig’ og
mobilis
‘rørleg’
Tyding og bruk
tenkt maskin som i strid med naturlovene skal kunne gå av seg sjølv og aldri stogge når han først er sett i gang
;
eviggangsmaskin
Artikkelside
fôrhund
,
forhund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hund som er sett bort til fôring
Artikkelside
rettskrivingsnormal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sett av skrivereglar og bøyingsformer som utgjer ei
rettskriving
Artikkelside
revy
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
revue
‘gjennomsyn, mønstring’, av
revoir
‘sjå att’
Tyding og bruk
lettare teaterframsyning sett saman av dans, viser og sketsjar med aktuelt, satirisk innhald
mønstring
(2)
, særleg av militære avdelingar
oversynsprogram
;
tidsskrift
Døme
økonomisk revy
som etterledd i ord som
dagsrevy
Faste uttrykk
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
rettsorden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lover og rettsreglar sett som heilskap i eit land
;
rettsskipnad
Artikkelside
retting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rette
(
3
III)
Tyding og bruk
det å rette på noko som er skrive
eller
prenta
;
korrigering
som etterledd i ord som
stilretting
skriven merknad sett for å rette feil i manus
eller liknande
Døme
brevet var fullt av rettingar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100