Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna; av saman

Tyding og bruk

  1. dra, føre saman;
    plukke, sanke saman
    Døme
    • samle planter;
    • samle folkeminne, frimerke, underskrifter;
    • samle folk til dugnad
    • refleksivt:
      • folk samla seg på kaia;
      • snøen samla seg i driver
    • i perfektum partisipp:
      • samle i dungar;
      • samle inn pengar;
      • samle opplysningar om noko;
      • samle opp regnvatn;
      • samle på frimerke;
      • samle saman sakene sine
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. Døme
    • samle landet til eitt rike
    • i presens partisipp:
      • eit samlande vedtak
  4. ordne, få meining i
    Døme
    • samle tankane sine
      • samle seg til innsats

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samla kostnader
    dvs alle, fullstendige utgifter
  • samle seg om
    slutte seg saman om (noko)
  • samle seg
    kome til ro
  • stå samla om
    vere samde om (noko)
Artikkelside

samsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å sameine synsinntrykk frå begge auga
Artikkelside

samlage

samlaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt samlaga

Tyding og bruk

  1. måte til, få til å høve;

Faste uttrykk

  • samlage seg
    rådslå for å kome fram til semje
Artikkelside

sambinde

sambinda

verb

Opphav

norrønt sambinda

Tyding og bruk

i overført tyding: binde, knyte saman;
Artikkelside

eine 3

eina

verb

Opphav

jamfør tysk einen; av ein (2

Tyding og bruk

gjere samde;
sameine;
jamfør einast (2
Døme
  • dei eina politiske krefter med andre parti
Artikkelside

eigennytte

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

omsyn til eigen fordel;
Døme
  • kan ein sameine fellesnytte og eigennytte?
Artikkelside

dissosiere

dissosiera

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘sameine’

Tyding og bruk

  1. i psykologi: kople frå eller skilje element som høyrer saman; motsett assosiere (1);
    Døme
    • for å meistre kvardagen byrja han å dissosiere
  2. kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ion;
    Døme
    • karbonsyra dissosierer til eit hydrogenion og eit bikarbonation
Artikkelside

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Tyding og bruk

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon
Artikkelside

assosiere

assosiera

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘sameine’, av ad ‘til’ og socius ‘samlagsbror’

Tyding og bruk

  1. binde, knyte saman med assosiasjon
    Døme
    • du og eg assosierer likt;
    • assosiere reker med sommar
  2. slutte seg til (særleg på ein lausare måte);
    gjere seg forbunden med
    Døme
    • vere assosiert med ein organisasjon;
    • å assosiere seg med målsaka

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknytt eit fellesskap eller ein kategori utan å oppfylle dei formelle krava for medlemskap
    • vere assosiert medlem av eit band;
    • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside
Side 3 av 3