Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
48
oppslagsord
kong alkohol
Tyding og bruk
personifisering av den makta rus kan ha
;
brennevinsdjevelen
;
Sjå:
alkohol
Artikkelside
ha tømmermenn
Tyding og bruk
vere fyllesjuk etter rus
;
Sjå:
tømmermann
Artikkelside
elskhugsrus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ekstatisk kjensle skapt av
elskhug
;
jamfør
rus
(
1
I
, 2)
Døme
sveve i elskhugsrus
Artikkelside
russar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
slavisk
rus
;
sjå
russ
(
1
I)
Tyding og bruk
person frå Russland
(før òg nytta om) person frå Sovjetunionen
;
sovjetar
,
sovjetborgar
Artikkelside
GHB
,
ghb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gehåbeˊ
Opphav
forkorting for
gammahydroksybutyrat
Tyding og bruk
signalstoff
i hjernen som òg kan framstillast syntetisk og brukast til smertedemping eller til å gje rus
Døme
bruke GHB og andre narkotiske stoff
;
politiet må analysere GHB-en dei fann heime hos han
Artikkelside
gammahydroksybutyrat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
signalstoff
i hjernen som òg kan framstillast syntetisk og brukast til smertedemping eller til å gje rus
;
forkorta
GHB
Artikkelside
begeistringsrus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hemningslaus
begeistring
;
jamfør
rus
(
1
I
, 2)
Døme
den nasjonale begeistringsrusen for OL på Lillehammer
Artikkelside
tømmermann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tømrar
;
no
særleg
: snikkarkunnig person som mannskap på skip
i
uttrykk
art trebukk med lange veidehorn
;
Acanthocinus aedilis
Faste uttrykk
ha tømmermenn
vere fyllesjuk etter rus
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for det
vere sein til å lære el. arbeide
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
treg, sein
tung sjø
(sjø med) store, kraftige bølgjer
tungt narkotikum
sterkt rusmiddel
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘som står fast’
;
av
sta
Tyding og bruk
ikkje skiftande
;
fast
,
jamn
,
stendig
,
stø
(
3
III)
vêret har vore stadig i haust
;
ein stadig og påliteleg arbeidskar
hyppig
,
ofte
,
vanleg
vere ein stadig gjest i teateret
;
bli seinka av stadige avbrot
vedhaldande
gå i ein stadig rus
som
adverb
: jamt,
alltid
, regelbunde
ho blir stadig verre
;
det skjer stadig ulykker
;
støtt og stadig
;
stadig vekk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100