Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

slottsherre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: høvedsmann (1) på eit kongeleg slott
  2. person som eig eit slott

slott

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘lås, trygg stad’

Tyding og bruk

stor og prydeleg bygning (som er bustad for ein adeleg eller kongeleg person)
Døme
  • Slottet i Oslo;
  • i England er det mange gamle slott;
  • huset var eit slott å kalle

sheriff

substantiv hankjønn

Uttale

utt sjerˊriff

Opphav

engelsk av shire ‘grevskap’ og reeve ‘kongeleg embetsmann’

Tyding og bruk

  1. i England, Wales og Irland: høg embetsmann i eit grevskap;
    i Skottland: førstedommar i eit grevskap
  2. i USA: underdommar og politimeister i eit distrikt

rojalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk av royal ‘kongeleg’

Tyding og bruk

kongetruskap;
politisk retning som held på kongedømet

royalty

substantiv hankjønn

Uttale

utt råiˊ-elti

Opphav

engelsk eigenleg ‘kongeleg rang’

Tyding og bruk

godtgjersle til forfattar, komponist for retten til å selje eller utnytte eit verk, rekna i prosent av utsalsprisen for kvar seld eining;
Døme
  • ha 10 % royalty på salet av boka

regale

substantiv inkjekjønn

Opphav

mellomalderlatin (jus) regale ‘kongeleg (rett)'

Tyding og bruk

  1. kongeleg eller statleg eigedomsrett eller bruksrett
  2. kroneigedom, regalia

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

lovbod, rettarbot, særleg gjeven av eineherskar
Døme
  • kongeleg forordning

etikette

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå lågtysk sticke ‘stikke, stift’

Tyding og bruk

sett av (uskrivne) reglar for skikk og bruk, særleg i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet
Døme
  • kongeleg etikette;
  • vere rekna som god etikette;
  • bryte med etiketten;
  • studere etikette og tradisjonar i dei gamle europeiske hoffa

eskorte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin excorrigere ‘følgje, vise til rette’

Tyding og bruk

  1. følgje av personar, køyretøy eller liknande som følgjer med nokon under transport for å verne eller ære dei;
    væpna følgje;
    Døme
    • kongeleg eskorte;
    • dei hadde med to politibilar som eskorte
  2. (person som tilbyr) sosialt samvær eller seksuelle tenester mot betaling
    Døme
    • arbeide som eskorte;
    • utføre tenester som massasje og eskorte

byrd 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt byrð ‘fødsel, ætt, stand’; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

Døme
  • vere jamlike i rang og byrd;
  • vere av kongeleg byrd