Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 188 oppslagsord

levekostnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: utgifter til livsopphald
Døme
  • dei bur i eit land med høge levekostnader

arbeidarstrøk, arbeidarstrok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strøk der arbeidarar bur
Døme
  • arbeidarstrøka på austkanten

mørkeraud, mørkraud

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er mørk raud på farge
    Døme
    • vi bur i eit mørkeraudt hus;
    • han vart mørkeraud i andletet av sinne
  2. i overført tyding: ultraradikal;
    Døme
    • i ungdomen var ho mørkeraud

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan

institusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instituere

Tyding og bruk

  1. tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn;
    Døme
    • ekteskapet som institusjon
  2. organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
    Døme
    • offentlege institusjonar
  3. stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
    Døme
    • ein institusjon for alkoholskadde;
    • dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon

kråkeslott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gammal, stor og gjerne litt forfallen villa
Døme
  • dei bur i eit gammalt kråkeslott

landsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som bur på landsbygda;
til skilnad frå byfolk

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi

mellomting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ting som er vanskeleg å plassere i ein kategori;
Døme
  • dei bur i ein mellomting mellom hytte og hus;
  • eit muldyr er ein mellomting mellom esel og hest

mellomklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste
    Døme
    • ein bil i mellomklassa
  2. samfunnslag mellom overklassa og arbeidarklassa;
    Døme
    • bydelar der mellomklassa bur