Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 141 oppslagsord

nivå

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk niveau, av eldre fransk nivel, av latin libella ‘vaterpass’; jamfør libelle (1

Tyding og bruk

  1. høgd til ei vassrett flate;
    Døme
    • golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
  2. plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik eller liknande;
    Døme
    • heve nivået;
    • senke nivået;
    • prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå;
    • eit velferdssystem på nivå med det norske;
    • medlemstalet ligg på same nivå som i fjor

nominere

nominera

verb

Opphav

frå latin , opphavleg ‘gje namn, nemne ved namn’

Tyding og bruk

peike ut eller innstille kandidatar til ei stilling, eit oppdrag eller ein pris
Døme
  • partia bør nominere fleire kvinner;
  • organisasjonen vart nominert til Nobels fredspris;
  • filmen er nominert til Oscar for beste dokumentar

lyft, løft

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lyfte

Tyding og bruk

  1. det å lyfte (1)
    Døme
    • det var mange tunge lyft
  2. noko som blir lyfta;
  3. Døme
    • eit stort økonomisk lyft
  4. noko som lettar ein situasjon
    Døme
    • sigeren gav heile laget eit lyft

institusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instituere

Tyding og bruk

  1. tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn;
    Døme
    • ekteskapet som institusjon
  2. organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
    Døme
    • offentlege institusjonar
  3. stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
    Døme
    • ein institusjon for alkoholskadde;
    • dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon

identitetsmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brikke med opplysningar om identitet (3)
    Døme
    • soldaten hadde eit identitetsmerke i ei kjede rundt halsen;
    • kjæledyr bør ha eit identitetsmerke
  2. særdrag som viser kven ein er
    Døme
    • dialekten er eit identitetsmerke for bygda

morallov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

sett av (uskrivne) reglar for korleis ein bør bere seg åt i høve til ein viss moral (1)

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjend
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter

det heiter så

Tyding og bruk

folk seier at det er slik;
slik er tradisjonen;
Sjå: heite
Døme
  • det heitest så at han skal gifte seg;
  • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn

måteleg 2

adjektiv

Opphav

norrønt mátuligr; av lågtysk matelik

Tyding og bruk

  1. Døme
    • måteleg bør er best
    • brukt som adverb:
      • måteleg stor
  2. brukt som adverb: i liten grad
    Døme
    • eg likte det berre så måteleg