Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1

Tyding og bruk

  • hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
    • slenge jakka frå seg;
    • slenge seg ned i ein stol;
    • guten slengde seg om halsen på mor si;
    • slenge seg over gjerdet
  • sende (på slump)
    • slenge eit skot etter noko(n);
    • slenge sneiord etter nokon;
    • slenge med armane

Faste uttrykk

  • slenge drit til
    seie noko nedsetjande til (nokon)
  • slenge seg med
    tilfeldig følgje med (andre)

på ein hitt

Tyding og bruk

på lykke og fromme

Tyding og bruk

på vona, på slump, som vågnad;
Sjå: fromme, lykke
Døme
  • gjere noko på lykke og fromme

på eit råm

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: råm

på eit råk

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: råk

på ein hytt

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: hytt

på slump

Tyding og bruk

på det uvisse, på måfå;
Sjå: slump

på vona

Tyding og bruk

på slump, på lykke og fromme;
Sjå: von

på von og våge

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: våge

hufse

hufsa

verb

Opphav

truleg samanheng med hoppe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hufse med overkroppen
  2. gå med ujamne, støytvise rørsler
    Døme
    • ho hufsa bortover
  3. gjere noko på slump;
    Døme
    • hufse arbeidet ifrå seg
  4. slengje, kaste
    Døme
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjere eit rykk eller kast med overkroppen