Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 321 oppslagsord

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk eigenleg ‘skapt på rette måten’

Tyding og bruk

som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
  • ein rettskaffen mann

rettside

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. side som skal vende ut;
    motsett vrangside
  2. positiv side av ei grense
    Døme
    • bu på rettsida av byen
  3. side av planke som vender inn mot mergen i treet

rettrunad, rett-trunad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ha eller følgje den rette trua;

rettrudom, rett-trudom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ha eller følgje den rette trua;

retting

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (3

Tyding og bruk

  1. det å rette på noko som er skrive eller prenta;
    korrigering
  2. skriven merknad sett for å rette feil i manus eller liknande
    Døme
    • brevet var fullt av rettingar

rette bakar for smed

Tyding og bruk

la noko gå ut over ein uskuldig person;
Sjå: rette

returordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

system som er laga for å leggje til rette for mottak av avfall til gjenvinning
Døme
  • returordning for plast

rette seg etter

Tyding og bruk

tilpasse seg til eller følgje;
Sjå: rette
Døme
  • rette seg etter lova;
  • rette seg etter Språkrådets skrivereglar

ribbestrikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strikkemåte der ein strikkar rette og vrange masker etter tur, slik at det blir opphøgde riller i strikketøyet

ribbestrikka

adjektiv

Tyding og bruk

strikka med rette og vrange masker etter tur, slik at plagget får eit ribbemønster;
til skilnad frå glattstrikka
Døme
  • ribbestrikka genser