Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

annan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Tyding og bruk

  1. ein til, enda ein, fleire av same slaget
    Døme
    • ein annan gong;
    • eg og ein annan syklist;
    • både kaffi og kaker og anna godt
  2. den eine av fleire
    Døme
    • den eine etter den andre;
    • frå ein stasjon til ein annan
  3. i same gruppe, men ikkje ein sjølv;
    Døme
    • ikkje vere som anna folk;
    • stå som ein annan tosk;
    • kjenne seg som eit anna menneske;
    • skade på både seg sjølv og andre
  4. ikkje den same;
    ulik
    Døme
    • ein annan kveld;
    • ei anna helg;
    • dei venta til ein annan dag;
    • på andre sida av vegen;
    • dette vart andre greier;
    • vente seg noko anna;
    • det er ei anna sak

Faste uttrykk

  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • anna enn
    så nær som
  • anna med di
    kor det no er; dessutan
  • av ei anna verd
    utanom det vanlege
  • blant anna
    (òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe;
    mellom anna;
    forkorta bl.a.
    • blant anna kan skulen ha misforstått regelen;
    • her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • frå tid til anna
    av og til
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • og anna
    (òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
  • ord for anna
    ordrett

sitere

sitera

verb

Opphav

frå latin ‘kalle fram’

Tyding og bruk

gje att skrift eller tale ordrett;
Døme
  • sitere Bibelen, Ibsen;
  • sitere noko etter ein annan

sitat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; sjå sitere

Tyding og bruk

ordrett attgjeving av skrift eller tale;
Døme
  • avhandlinga var full av sitat

diktere

diktera

verb

Opphav

av latin dicere ‘seie føre, gje ordre’

Tyding og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Døme
    • diktere eit forretningsbrev
  2. krevje gjennomført;
    gje ordre om
    Døme
    • diktere fredsvilkåra;
    • selskapa dikterer prisane
  3. verke inn på;
    Døme
    • avgjerda var diktert av fleire omsyn

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte; dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    objekt (3)
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    • klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    • utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    • i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten