Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko

lovheimla

adjektiv

Tyding og bruk

som har lovheimel
Døme
  • lovheimla rett til vidaregåande opplæring

kompetansesenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

senter (2, 2) som har opparbeidd seg særleg god kompetanse (1) på eit felt og difor kan gje hjelp og opplæring til andre
Døme
  • eit kompetansesenter for demens

lærekandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som får opplæring i ei lærebedrift, men ikkje skal ta fullt fag- eller sveinebrev

lærebedrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bedrift som tek imot og gjev opplæring til lærlingar;

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære

lære opp

Tyding og bruk

øve opp;
gje opplæring;
utdanne;
Sjå: lære
Døme
  • lære opp helsepersonell;
  • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig

lærepenge, lærepeng

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘løn, avgift ein betaler for opplæring’

Tyding og bruk

tap eller skade som ein kan ta lærdom av;
åtvaring
Døme
  • få seg ein lærepenge;
  • det vart ein dyr lærepenge

læremeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjev opplæring;

læregut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller (ung) mann som er under opplæring;
mannleg lærling