Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

mytologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld mytologi
Døme
  • eit mytologisk verdsbilete

mytolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Tyding og bruk

person som er kunnig i mytologi (2)

meduse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Medousa, eit uhyre i gresk mytologi

Tyding og bruk

geléliknande skjerm- eller klokkeforma polyppdyr i eit stadium der det sym fritt omkring;

megære

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Megaira, ei av hemngudinnene i gresk mytologi

Tyding og bruk

rasande kvinne;

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

norne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt norn

Tyding og bruk

lagnadsgudinne i norrøn mytologi

helheim

substantiv hankjønn

Opphav

av hel

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: dødsrike

najade

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk naias, av naein ‘strøyme’

Tyding og bruk

i gresk mytologi: vassnymfe (1)

muse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk musa

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: gudinne for ei kunstart eller vitskapsgrein
    Døme
    • dei ni musene
  2. Døme
    • ho er muse for artisten

fylgje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fylgja; same opphav som følgje (1

Tyding og bruk

  1. i norrøn mytologi: kvinneleg verneånd
  2. i folketru: vesen som følgjer eit menneske;