Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

magnetplate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rund magnetisk plate for lagring av data;
  2. magnetisk plate til å feste noko på
    Døme
    • bestikket heng på ei magnetplate på veggen

magnetisere

magnetisera

verb

Tyding og bruk

Døme
  • jern kan ein magnetisere
  • brukt som adjektiv:
    • ein magnetisert stålbit

magnetfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område kring ein magnet der magnetiske krefter verkar;

elektromagnet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjerne av jern (1) som blir magnetisk (1) av ein omvikla straumførande spole

kraftfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom, område der det verkar krefter;
jamfør magnetfelt
Døme
  • elektrisk kraftfelt;
  • magnetisk kraftfelt

harddisk

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

roterande plate med magnetisk overflate til lagring av informasjon i datamaskin

åk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ok, samanheng med øyk

Tyding og bruk

  1. tverrtre til å leggje over akslene og bere med;
    òg: gaffelforma treramme i selety til trekkdyr, særleg oksar;
    ofte i overført tyding: tvang, trældom
    Døme
    • folket levde framleis under det framande åket
    • tungt, langdrygt arbeid;
      strev
      • det er eit åk med så mykje krøter å stelle
  2. underlag under trebru av neddrivne pålar samanbundne ovantil med bjelkar
  3. i fysikk: ferromagnetisk materiale som det ikkje er viklingar kring, men som bind saman kjernane i ein magnetisk krins eller polane i ein elektrisk maskin
  4. om forhold i Romarriket: galgeforma oppstilling av tre spyd som ein overvunnen fiende måtte gå under (som teikn på underkasting)

ørsted

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den danske fysikaren Hans Christian Ørsted 1777–1851

Tyding og bruk

måleining for magnetisk feltstyrke i CGS-systemet; symbol Oe;
internasjonal nemning oersted

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren W.E. Weber, 1804–1891

Tyding og bruk

måleining for magnetisk fluks, det vil seie for magnetisk induksjon gjennom ei flate multiplisert med arealet av flata;
symbol Wb

tesla

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske elektroteknikaren N. Tesla 1856–1943

Tyding og bruk

  1. måleining for magnetisk induksjon;
    symbol T; jamfør T (2, 2)
  2. behandling av sjukdom med teslastraum