Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 303 oppslagsord

moglegvis, mogelegvis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

kanskje, eventuelt
Døme
  • dette er moglegvis overraskande for deg

nja

interjeksjon

Opphav

av nei (2 og ja (2

Tyding og bruk

uttrykk for litt tvilande, atterhalden stadfesting, godtaking eller liknande
Døme
  • gjer du det? Nja, det er kanskje verdt eit forsøk

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt , dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Døme
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Døme
    • ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

  • heilag ku
    • ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    • noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det

må hende

Tyding og bruk

kan hende, kanskje;
Sjå: måtte

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
    • eg vart trøytt, må vite

ikkje

adverb

Opphav

norrønt ekki

Tyding og bruk

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Døme
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Døme
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Døme
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Døme
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Døme
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Døme
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Faste uttrykk

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?

lynne 2

lynna

verb

Opphav

kanskje same opphav som linne (2

Tyding og bruk

gjere mjuk
Døme
  • lynne ljåen

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eskebrått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ordutsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av

loe 3

loa

verb

Opphav

kanskje samanblanding av lode og sloe (2

Tyding og bruk

gli smått fram;
gå sakte, rusle;
drive dank;
gå og lure
Døme
  • båten loa;
  • gå og loe

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole; eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’

Tyding og bruk

  1. (institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • arbeide i skulendrive som lærar;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning der ein held skule (1, 1)
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • ei bok som danna skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    med ei meir gammaldags haldning
  • ein hard skule
    ein nådelaus og vond røyndom
    • gå, lære i ein hard skule
  • halde skule
    gje undervisning