Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 113 oppslagsord

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om

lepe 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som leppe

Tyding og bruk

Døme
  • henge med lepen

lepe 2

lepa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lepe (1

Tyding og bruk

henge i tunger eller flikar
Døme
  • skjørtet leper nedst

myle

myla

verb

Opphav

norrønt mýla ‘setje mulen fram’; av mule (1

Tyding og bruk

  1. gjere sure miner;
  2. dra på smilebandet;
    smile skjelmsk
  3. slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
    Døme
    • myle ljåen

nip

substantiv hankjønn

nipe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gnipa ‘nut som hallar fram’; truleg samanheng med norrønt hnípa ‘henge med hovudet’

Tyding og bruk

framlutande fjelltopp eller berghamar med bratt framside

luve 2

luva

verb

Opphav

samanheng med lubben

Tyding og bruk

bøye seg, lute;
sitje eller stå og henge med hovudet
Døme
  • trea stod og luvde

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover

lurke

lurka

verb

Opphav

truleg av larke (2

Tyding og bruk

  1. gå seint
    Døme
    • kome lurkande
  2. Døme
    • lurke rundt i bakgrunnen

larke 2

larka

verb

Opphav

samanheng med larve (3 og slarke

Tyding og bruk

  1. liggje eller henge laust;
    Døme
    • grinda larkar
  2. gå seint og tregt
    Døme
    • larke etter vegen;
    • gå og larke