Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 71 oppslagsord

langhalsa

adjektiv

Tyding og bruk

som har lang hals
Døme
  • langhalsa hegrar

trekt, trakt 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå frå eit fat over i eit anna’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut (og sil) nedst, brukt til å føre væske inn i kjerald med smal hals
  2. holrom forma som ei trekt (1)
    Døme
    • trekta i ein eggleiar

hoie

hoia

verb

Tyding og bruk

Døme
  • dei hoia og skreik av full hals

kage 2

kaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kaga

Tyding og bruk

  1. vende hovudet eller strekkje hals for å sjå
    Døme
    • det er ikkje verdt å kage etter det
  2. akte på, bry seg med

helse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helsi; av hals

Tyding og bruk

halsband, halsring

på sin hals

Tyding og bruk

med liv og sjel;
Sjå: hals
Døme
  • dei er fotballfans på sin hals

halsrett

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • hals- og handsrett
    om eldre forhold: rett (2, 1) som adelen og geistlege i somme land hadde til påtale, domsavseiing og domsutøving;
    uavgrensa rådvelde over noko

halsbord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjøl nærmast stamnen i ein båt;
jamfør hals (5)

få/ha opp i halsen

Tyding og bruk

vere lei av;
ha fått nok av noko eller nokon;
Sjå: hals
Døme
  • eg har fått dei langt opp i halsen

hals over hovud

Tyding og bruk

snøgt og utan førebuing;
hovudstups;
Sjå: hals