Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

overtramp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: brot på forbud mot å kome borti eller stige over ei oppmerkt linje
  2. i overført tyding: brot på reglane for høveleg framferd
    Døme
    • overtramp som journalistar gjer, blir lett lagde merke til

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg

til pass

Tyding og bruk

Sjå: pass
  1. høveleg, fortent
    Døme
    • straffa var til pass for han
  2. frisk, god
    Døme
    • ho kjende seg ikkje heilt til pass

passeleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør passe (5

Tyding og bruk

som har rett mål;
høveleg
Døme
  • ein passeleg sum
  • brukt som adverb:
    • buksa er passeleg stor;
    • ein passeleg lang pause;
    • ho var sånn passeleg nøgd med innsatsen

pass 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘steg’ (som lengdemål), av fransk pas ‘steg, passande mål, mengd’; jamfør pass (2

Faste uttrykk

  • til pass
    • høveleg, fortent
      • straffa var til pass for han
    • frisk, god
      • ho kjende seg ikkje heilt til pass

passe 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som pass (5; jamfør passe (5

Tyding og bruk

Døme
  • ei passe mengd
  • brukt som adverb:
    • passe lang;
    • han var passe nøgd med uavgjort;
    • det gjekk heilt sånn passe

nemning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nefning

Tyding og bruk

  1. namn på ein ting eller eit omgrep;
    høveleg ord;
    Døme
    • bruke norske nemningar på ordklassene;
    • samane har mange nemningar for rein
  2. i matematikk og fysikk: opplysning om kva slag eining eit visst tal gjeld
    Døme
    • tal med nemninga centimeter

nevestein

substantiv hankjønn

Opphav

etter fransk coup de poing

Tyding og bruk

  1. stein som er høveleg stor til å ta i handa
  2. i arkeologi: oval, kileliknande reiskap tilhoggen av (flint)stein

lun

adjektiv

Opphav

same opphav som logn (2

Tyding og bruk

  1. skjerma mot vêr og vind;
    i ly;
    Døme
    • ei lun krå;
    • det er lunare her
    • brukt som adverb:
      • staden ligg lunt til
  2. høveleg varm;
    Døme
    • lune vindar;
    • ei lun jakke
  3. stillfarande og morosam;
    Døme
    • eit lunt smil;
    • han har lun humor;
    • ho er ei lun dame
    • brukt som adverb:
      • smile lunt

trektemalen, traktemalen

adjektiv

Tyding og bruk

høveleg finmalen til å lage trektekaffi av
Døme
  • trektemalen kaffi