Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstrykar’, av keltern ‘skjelle’

Tyding og bruk

banditt, skurk;
svikar;
bedragar
Døme
  • gjere seg til kjeltring

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

djevelen;
Døme
  • vere styggare enn fanden sjølv

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

vestgermansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språkgruppe som omfattar tysk, nederlandsk, frisisk og engelsk

vrant 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk, frisisk wrant ‘gretten person’; av vrante (1 og vranten

Tyding og bruk

person som prøver å vri på noko som er sagt;

råk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk; frisisk rak(e)

Tyding og bruk

det at ein råkar noko;

Faste uttrykk

  • på eit råk
    på slump

rakedeis

substantiv hankjønn

Opphav

frisisk rake-defes ‘slumpetreff’

Tyding og bruk

reking, flakking;

Faste uttrykk

  • kome på rakedeisen
    på avvegar, rek, rangel