Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

golvflis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje vite si arme råd

tyriflis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flis av tyri til å kveikje eller lyse med

tygge 2, tyggje 2

tygga, tyggja

verb

Opphav

norrønt tyggja, tyggva

Tyding og bruk

knuse, male, elte (mat) med tennene
Døme
  • sitje og tyggje;
  • tyggje maten godt;
  • tyggje skrå, tyggjegummi, drøv;
  • sjå ut som ein er toggen og utattspyttasvært medteken;
  • tyggje på ei flis;
  • eg vil tyggje på forslaget, tilbodettenkje over litt;
  • der fekk du noko å tyggjetenkje på, bite i

tveit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þveitr ‘hogg’

Tyding og bruk

  1. òg brukt kollektivt:
    Døme
    • hogge så tveiten står
  2. vrang person

tist

substantiv hankjønn

Opphav

av ei rot med tyding ‘trevle’

Tyding og bruk

lita, tynn flis;
lausriven trevl på tre;
liten, lausriven hudsnipp;

tave 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt þefja ‘stappe’; opphavleg ‘samantrevla masse’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ikkje ein tave att
  2. liten skapnad
  3. person som fomlar;

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sáð; samanheng med såd

Tyding og bruk

  1. trevl, flis av skalet på korn;
    kli i mjøl(mat)
  2. skal, hylster kring korn
  3. ørande lite grann
    Døme
    • matså;
    • dei hadde ikkje såa i husetdei var heilt matlause

steinflis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flis (1, 1) av stein

sprek 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sprek; samanheng med sprek (2

Tyding og bruk

  1. tørr kvist
  2. avberkt kvist av lauvtre;
    flis (etter hogging)