Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; frå latin

Tyding og bruk

  1. trestykke som er grovare enn eit bord og tynnare enn ein bjelke
    Døme
    • kjøpe inn plankar til eit byggjeprosjekt
  2. i overført tyding: lettaste oppgåve ved eksamen;
    Døme
    • dei fleste valde planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg

sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige

Tyding og bruk

(frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv;
Sjå: bjelke

golvbjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke (1) som er med på å bere eit golv
Døme
  • det knirkar i golvbjelkane

H-bjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(stål)-bjelke med H-forma profil

friholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk wrifholt ‘tre ein gnir mot’; jamfør holt (1

Tyding og bruk

rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai;

tverrtre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trestykke, bjelke, fjøl som går på tvers
Døme
  • tverrtrea på sleden

tverrskips

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går på tvers av lengderetninga på eit skip (2, 4)
    • ein tverrskips bjelke
  2. som adverb:
    • vinden blæs tverrskips

tverrbjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke på tvers (til dømes av huset)

takås

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang bjelke under eit tak

taksperre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sperre, bjelke som står på skrå mellom mønet og langveggen i eit hus