Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
283
oppslagsord
rasjonale
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sakleg og fornuftig grunnlag for ei oppfatning, avgjerd
eller liknande
Døme
rasjonalet bak etableringa av det nye sjukehuset
Artikkelside
plikt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
plicht
‘lite akter-
eller
framdekk’
Tyding og bruk
tilje
(1)
i robåt
rom framme eller bak i ein båt
tofte
Artikkelside
plitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
plikt
(
2
II)
Tyding og bruk
lite, lukka rom framme
eller
bak i båt
(trekanta)
tilje
(1)
i fram-
eller
bakrommet i båt
Artikkelside
peisomn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vedfyrt omn i stål eller støypejern der ein kan sjå flammene bak ei glasdør
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
attantil
,
attatil
preposisjon
Tyding og bruk
attanfor
(1)
Døme
kyrne stod attantil fjøset
brukt som
adverb
:
bak
(
3
III
, 5)
Døme
sitje
attantil
i ei vogn
brukt som
adverb
:
attanfrå
Døme
han rauk på meg
attantil
;
ho var ikkje lett å kjenne att når ein berre såg henne attantil
Artikkelside
attanfor
,
attafor
,
attanføre
,
attaføre
preposisjon
Opphav
jamfør
norrønt
fyrir aptan
‘attanfor’
Tyding og bruk
på ein stad på baksida av
eller
på den andre, bortvende sida av
;
bakanfor
(1)
;
bortanfor
;
etter
(
2
II)
Døme
attanfor
ryggen hans
;
gå
attanfor
dei andre
;
sitje attanfor lås og slå
i
overført tyding
:
attom
(2)
,
bak
(
3
III)
Døme
det ligg noko attanfor dette
til ein stad på andre sida av
eller
på baksida av
;
attom
(2)
Døme
gå
attanfor
huset
brukt som
adverb
:
bakanfor
(4)
Døme
byen ligg attanfor i eit bakkete lende
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
oppfatte
oppfatta
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
, opphavleg ‘gripe om og ta opp’
Tyding og bruk
registrere med sansane
;
høyre
Døme
han talte så lågt at eg ikkje oppfatta kva han sa
forstå, skjøne
Døme
vi oppfattar ikkje tanken bak framlegget
tolke, tyde
Døme
boka blir oppfatta på mange måtar
Artikkelside
parkett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
parkett
(
1
I)
Tyding og bruk
i teater: tilskodarplass bak orkesterplass
Døme
sitje i parkett
;
tredje benk i parkett
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100