Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32099 oppslagsord

velten

adjektiv

Opphav

av velte (2

Tyding og bruk

som har lett for å velte

sidekommentator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommentator ved sida av programleiar i tv- eller radioprogram

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje/stikke til side/sides
    spare, gøyme
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

-sida

adjektiv

Opphav

av side

Tyding og bruk

som har så mange eller slike sider som førsteleddet nemner;

sherpa

substantiv hankjønn

Uttale

sjærˊpa

Opphav

frå tibetansk, opphavleg ‘austmann’

Tyding og bruk

person av eit tibetansktalande folk i det nordaustlege Nepal og tilgrensande strøk i India, ofte med som følgje i klatreekspedisjonar (særleg i Himalaya)

shelterdekk

substantiv inkjekjønn

Uttale

sjelˊter-

Opphav

frå engelsk, av shelter ‘livd, ly’

Tyding og bruk

dekk over hovuddekket langs heile skipet

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

sigdalsfrukost

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet på kommunen Sigdal, der måltidet vart innført i 1935

Tyding og bruk

om eldre forhold: skulemåltid der elevane får mjølk, tran, grønsaker eller frukt attåt matpakka dei har med;
jamfør skulefrukost

sigarillo

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk, diminutiv av cigarro; jamfør sigar

Tyding og bruk

liten, tynn sigar

sigar

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk cigarro

Tyding og bruk

rull av tørka tobakksblad til å røykje på
Døme
  • røykje sigar