Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 221 oppslagsord

pytagoreisk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den greske matematikaren, filosofen og astronomen Pytagoras (570–500 f.Kr.); jamfør -isk

Tyding og bruk

som gjeld Pytagoras og læra hans
Døme
  • den pytagoreiske læresetninga

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for ein) tone (2, 1) som er eit halvt steg lågare enn h;
    jamfør B-dur og h-moll
  3. i noteskrift: forteikn (2) som gjer den noten det står framfor, eit halvt steg lågare;
  4. merke på noko som kjem som nummer to
    Døme
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han fekk B på eksamen

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.

mesen

substantiv hankjønn

Uttale

mese´n

Opphav

etter namnet til den romerske rikmannen Maecenas, 68–8 f.Kr.

Tyding og bruk

person som stør kunst og vitskap med pengegåver
Døme
  • bygdemuseet treng ein mesen

lesbisk

adjektiv

Opphav

etter namnet på den greske øya Lesbos, der den kvinnelege diktaren Sapfo skal ha levd i lag med kvinner om lag 600 f.Kr.

Tyding og bruk

  1. om kvinne: som er kjenslemessig og seksuelt tiltrekt av personar av eige kjønn;
    jamfør homofil (1)
    Døme
    • lesbisk kjærleik
  2. brukt som substantiv: lesbisk (1) kvinne
    Døme
    • lesbiske har fått rett til assistert befrukting

lydisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Lydia og lydiarar

Faste uttrykk

  • lydisk toneart
    ei av toneartene i det antikke greske tonesystemet;
    kyrkjetoneart med f som grunntone

lund 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lund f ‘lynne, måte, vis’

Tyding og bruk

tone til ein song;

lydisk toneart

Tyding og bruk

ei av toneartene i det antikke greske tonesystemet;
kyrkjetoneart med f som grunntone;
Sjå: lydisk