Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 67 oppslagsord

einharmonisk

adjektiv

Opphav

frå bokmål enharmonisk, av gresk enharmonikos ‘samstemd’; jamfør harmonisk

Faste uttrykk

  • einharmoniske tonar
    tonar med same tonehøgd som blir skrivne ulikt, til dømes hiss og c;
    jamfør hiss (1

einharmoniske tonar

Tyding og bruk

tonar med same tonehøgd som blir skrivne ulikt, til dømes hiss og c;
jamfør hiss (1;

kart 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk carte og latin c(h)arta; frå gresk khartes ‘papir’

Tyding og bruk

  1. grafisk framstilling av ein del av jordyta (eller stjernehimmelen)
    Døme
    • geologisk kart;
    • eit kart over Hardangervidda;
    • lese kart;
    • teikne kart
  2. Døme
    • kva står på kartet i dag?

Faste uttrykk

  • kartet stemmer ikkje med terrenget
    teorien stemmer ikkje med røynda
  • setje noko på kartet
    gjere noko synleg og kjent
    • eit flott arrangement som set kommunen på kartet

karbon 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

karboˊn

Opphav

av latin carbo ‘kol’

Tyding og bruk

grunnstoff (1) med atomnummer 6, som finst fritt i naturen;
kjemisk symbol C

keisar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keisari, gjennom lågtysk; frå latin Caesar

Tyding og bruk

tittel på statsoverhovudet i nokre land, rekna som den høgaste monarkiske tittelen
Døme
  • den japanske keisaren;
  • Vilhelm 2. var tysk keisar og konge av Preussen

Faste uttrykk

  • keisarens nye klede
    (etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug

kirschstong

substantiv hokjønn

Uttale

kirˊsj-

Opphav

etter namnet til oppfinnaren, C.W. Kirsch frå USA

Tyding og bruk

gardinstong som kan regulerast på lengda

eventyrdiktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som diktar kunsteventyr
Døme
  • eventyrdiktaren H. C. Andersen

eventyrforteljar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som fortel eventyr (1)
Døme
  • ein dyktig eventyrforteljar;
  • eventyrforteljaren H. C. Andersen;
  • ho var ein lygnar og eventyrforteljar

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor F;
    • liten f;
    • f kjem etter e i alfabetet;
    • ha vanskar med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårlegaste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ho fekk F og strauk til eksamen

stor bokstav

Tyding og bruk

bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
til skilnad frå liten bokstav;
Sjå: bokstav